Det er 22 uker og 6 dager siden jeg meldte meg inn i Google Blogger og jeg har skrevet 8 innlegg (inkludert dette) siden den gang. Har jeg lært noe på den tiden? Det jeg har lært mest av er temaene jeg har reflektert over. Ikke bloggingen i seg selv. For mine tanker og meninger måtte nødvendigvis ikke ha blitt publisert på internett, men blogg som sjanger har en del positive sider. Jeg kan blant annet redigere innleggene hvor og når jeg vil. Selvfølgelig er det fullt mulig å redigere andre tekster slik som på blogg, men jeg tror jeg synes det er lettere fordi jeg forbinder bloggen med noe positivt, et prosjekt som ikke er skolerelatert. Jeg knytter blogging til internett, og internett er noe jeg bruker hver dag. For meg er internett
en essensiell del av min hverdag. Hva skulle jeg gjort foruten denne avhengighetsskapende oppfinnelsen? Jeg finner alle slags nyheter og det meste av informasjon her, det er her jeg ofte kommuniserer med andre mennesker og det er her jeg publiserer tekster og andre ting. Men blogging er positivt kanske først og fremst fordi det er lettvint. I tillegg til at det ikke skader miljøet!«Jeg har også oppfylt alle læreplanmålene. Jeg har økt min digitale kompetanse, laget sammensatte tekster, reflektert over fagstoff, gitt uttrykk for tanker og meninger, fått formelle og uformelle tilbakemeldinger fra lærer og medelever, delt med andre, laget personlige, kreative blogginnlegg, fått utløp for skriveglede og fått en samlet oversikt over hva jeg har jobbet med gjennom tid». VEL, dette kan diskuteres. Jeg må innrømme at en del av disse målene ser ut som om de bare har blitt satt inn i planen over kompetansemål for at det skal se ambisiøst ut. Også jeg kan lage læreplaner... "Saras læreplanmål for friminuttet" (hvor jeg kan: øke min sosiale kompetanse, reflektere over dagens utvalg i kantinen, få formelle og uformelle tilbakemeldinger på mitt antrekk og oppførsel fra medelever, delt formiddagsmaten (ja, jeg vet at dette kanskje oppfattes som et arkaisk ord, det heter vel lunsj) min med andre, få utløp for innestengt energi og gi uttrykk for personlige og kreative tanker og meninger). Poenget er; en stor del av målene lærerne fastslo kunne vi ha oppnådd gjennom andre måter enn å blogge (med dette mener jeg ikke å kritisere lærerne, jeg synes det var en kreativ idé) siden jeg synes vi ikke har vært innom alle disse målene. Jeg synes at jeg ikke har fått (nok) "formelle og uformelle tilbakemeldinger fra lærer og medelever". De eneste som ser denne bloggen er meg, noen gode venner og læreren min, og flaut som det er å skrive dette så har nok den hyppigste gjesten og rådgiveren på min blogg vært Sara Marie Endreson. Var dette poenget? Jeg kritiserer ingen for å ikke ha lest min
relativt uinteressante blogg, men jeg ville heller ha publisert på en annen side hvor jeg ville fått respons på innleggene mine om jeg visste at antall kommentarer på innleggene mine ville vært nærmere null enn noe annet tall... Idéen var flott og kreativ, men jeg er den type jente som står for sine meninger og elsker diskusjoner. Hvordan skal jeg bli bedre i norsk? Hvordan skal jeg bli journalist når jeg blir stor om jeg ikke kan dele mine tanker og idéer, diskutere med andre menneker og få konstruktiv kritikk?Dette er vel mitt svar på påstanden "blogging gir bedre læring". Om jeg hadde fått mer respons kunne jeg lært mer. Og "bedre" læring? Bedre enn hva da? For om det hevdes at blogg som sjanger bidrar til bedre læring enn andre sjangere så må jeg si meg uenig. Bortsett fra å øke digital kompetanse (som uansett er høy), kan jeg ikke se hvorfor blogging kan gi meg bedre læring.
Uansett. Bloggoppgaven var likevel en positiv overraskelse, og jeg forlater ikke blogger.com med sure miner. Riktignok har jeg kritisert bloggingen, men jeg har også lært mye av det, og jeg håper den som leser bloggen min vil kunne se at jeg har vist fram en stor del av meg selv og hvem jeg er på bloggen min. Personlig mener jeg fortsatt at blogg er en uferdig kvasisjanger. Jeg klamrer meg fortsatt til penn og papir, men om noen tiår har jeg kanskje ikke noe valg lenger og DA er jeg kanskje mer forberedt og mer erfaren når det gjelder blogg enn det jeg var for et halvt år siden! Som John Gay sier det; "We only part to meet again". Så farvel for denne gang!
